Tolkning av resultatene dine

Drikkevann skal være uten fremtredende lukt, smak eller farge og vannet skal være hygienisk og bruksmessig tilfredsstillende. Mer informasjon om drikkevannet ditt kan du lese i drikkevannsforskriften. Rapporten du mottar fra oss er merket med rødt der grenseverdiene er forhøyet i henhold til drikkevannsforskriften, se eksempel på en slik rapport. Under kan du lese om de ulike parameterne, grenseverdier og forslag til tiltak. 

Bakterier

Koliforme bakterier
Krav: <1, Skal ikke påvises i drikkevann 
Koliforme bakterier kan indikere påvirkning fra tarminnhold fra mennesker og dyr, men enkelte koliforme bakterier kan imidlertid også forekomme i naturen. Derfor vil en forekomst av denne type bakterier bare vise en mulig, men ikke sikker, forurensning med tarmbakterier. Koliforme bakterier utgjør i liten grad fare for sykdom, men for utsatte grupper med kraftig nedsatt immunforsvar kan Koliforme bakterier utgjøre en helsefare. 
For vannrenseanlegg vil funn av koliforme bakterier gi indikasjon på svikt i vannbehandling, forekomst av biofilm i rørnettet eller innlekking av uønsket materiale fra planter og dyr. 

Dersom det er mistanke om at kilden er innlekking av materiale fra planter, dyr eller mennesker, må vannet varmes opp til kokepunktet eller desinfiseres på annen måte for å benyttes som drikkevann. Dersom det er brønnvann kan rensing av brønn være aktuelt, men det er viktig at årsaken til at brønnen er forurenset avdekkes og utbedres, ellers kan samme situasjon oppstå etter en tid. 
Før vannet kan benyttes ukokt igjen bør tilførselen av slik forurensning identifiseres og stoppes, må nye prøver tas for å dokumentere tilstanden. Se også forslag til tiltak for å stoppe forurensning av Koliforme bakterier.

E.coli - "Tarmbakterier"
Krav: <1, Skal ikke påvises i drikkevann
E.coli er den av koliforme bakterier som finnes mest av i tarminnholdet på mennesker eller dyr. Påvises det E.coli i vannet kan man med sikkerhet si at vannet er påvirket av fersk forurensning fra mennesker eller dyr. Dette indikerer at vannet kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier eller virus.  E.coli har ikke evnen til å utvikle seg i vann, men kommer inn i vannet ved for eksempel lekkasje av kloakk, eller hvis vannet kommer i kontakt med relativt ferske ekskrementer.
Ved funn av E. coli i drikkevannet skal tiltak umiddelbart iverksettes. Vannet må ikke benyttes som drikkevann før det er varmet opp til kokepunktet eller desinfisert på annen måte. Dersom det er mulig bør annet vann benyttes som rent drikkevann inntil man har dokumentert at vannet er rent med nye analyser.
Tiltak for å stoppe E. coli påvirkning kan leses om her.
 

Intestinale enterokokker
Krav: <1, Skal ikke påvises i drikkevann
Bakterien finnes i tarminnhold fra mennesker og dyr. Bakteriene overlever lenger i vann enn E.coli. Tilstedeværelse av disse bakteriene samtidig som det ikke kan E.coli gir en god indikasjon på tidligere forurensning av vannet med tarminnhold fra for eksempel ved ekstremnedbør flom eller liknende. Ved funn av intestinale enterokokker må vannet kokes eller desinfiseres før det kan drikkes eller brukes til matlaging.
Tiltak for å stoppe påvirkning av Intestinale enterokokker kan leses om her

Clostridium perfringens
Krav: <1, Skal ikke påvises i drikkevann
Bakterien finnes i tarminnhold fra mennesker eller dyr, men kan også forekomme i jord, og kan overleve i vann og naturen i lang tid. 
Funn av C. perfringens kan indikere ett eller flere av følgende:

• Tegn på gammel fekal forurensning, da C. perfringens kan overleve adskillig lenger enn E. coli og intestinale enterokokker i vann.
• Tilstedeværelse av parasitter. Bakteriesporene har lignende overlevelsesevne i vann som cystene til parasitter som Giardia og Cryptosporidium. Ved funn av C. perfringens skal det derfor analyseres for mulig forekomst av parasitter (jfr. drikkevannsforskriften).
• Svikt i filtrering på vannverket.

Naturlig forekomst. C. perfringens finnes også i naturen og bryter ned organisk materiale. Derfor kan funn av lave konsentrasjoner være naturlig forekomst og ikke et tegn på forurensning, men påvisning av enterokokker og/ eller Clostridier indikerer at virus eller parasittcyster kan være i vannet, og vannet bør ikke drikkes før det er kokt eller desinfisert.
Tiltak for å stoppe påvirkning av Clostridium perfringens kan leses om her.
 

Kimtall – Totalt antall bakterier
Krav: bør ikke overstige 100 kim/ml vann  
Kimtall er antall bakterier som utvikles under standard betingelser fra et bestemt vannvolum etter fortynning i næringsmedium og sier ingenting om vannet er helsefarlig eller ikke. Hver slik partikkel, som inneholder en eller flere levende mikroorganismer, kalles en kim. Kimtall viser kun generell forekomst av bakterier, men ikke forekomst av enkeltarter. Jo høyere kimtallet er, jo høyere er innholdet av levende mikroorganismer i prøven. Bakteriene kan ha sammenheng med et høyt innhold av organisk stoff i vannet som gir næring til bakterieveksten.

Kimtall benyttes dels til å kontrollere desinfeksjonseffekten i et vannbehandlingsanlegg, og dels til å overvåke begroing i distribusjonssystemet (vannrørene). Høyt kimtall kan ofte avta ved rensing/spyling av ledningsnett, rensing av filter og evt. rensing av brønn. Liten reduksjon av kimtall i forhold til tilsvarende analyse av kimtall i råvannet viser at desinfeksjonen ikke er effektiv.  

Kjemiske parametere

Klorid
Krav: < 200 mg/l  
Høyt innhold av Klorid kan skyldes saltholdig jordlag i grunnen, eller inntrenging av saltvann da grunnvann og overflatevann har normalt lavt kloridinnhold.  Salting av veier kan også være en kilde til forhøyede kloridverdier.
Høye verdier av klorid kan gi dårlig (salt) smak på vannet, øke faren for korrosjon i varmtvannstanker og metallrør, og gi lavere effekt og skumming på såper og dårligere vaske/skylle- effekt. 

Hardhet
Kalsium (Ca) sammen med magnesium (Mg) forårsaker hardt vann.
Hardt vann gir dårlig skumming av såpe. Det kan dannes belegg i vaskemaskiner og kjeler, og kan skade elektriske varmeelementer. Vann med lav hardhet er korrosivt, høy hardhet kan gi avsetning i kjeler. Hardt vann benevnes i tyske hardhetsgrader (dH), 1 dH = 10 mg CaO
HARDHET, dH
(Ca og Mg)
Vurdering: 0-2 bløtt, 2-4 middels bløtt, 4-7middels hardt, 7-10 hardt >10 meget hardt
Krav: ingen grenseverdi

Kalsium
Kalsium (sammen med magnesium) forårsaker hardt vann. Bruksmessige problemer som nedsatt såpeskumming og utfelling av kalsiumsalter (kjelestein) blir særlig merkbart når Ca-innholdet øker utover 25 mg Ca/l. 
Ingen grenseverdi

PH (surhetsgrad)
Grenseverdi: 6,5 < pH < 9,5
pH er et mål for vannets surhetsgrad og angis i en skala fra 7 til 14. pH 7 betegnes som nøytralt. Vann som har pH lavere enn 7 betegnes som surt, mens vann som har høyere pH enn 7 betegnes som basisk. Vann med lav pH-verdi kan virke tærende på rørsystemer og kan derfor forårsake at helseskadelige stoffer som tungmetaller løses i vannet. 

Konduktivitet (ledningsevne)
Grenseverdi: <250 mS/m ved 25 grader
Konduktivitet er et mål for vannets evne til å lede elektrisk strøm. Konduktiviteten er
bestemt av vannets innhold av oppløste mineralsalter (ioner). Et høyt mineralinnhold i
vannet gir høy konduktivitet. F.eks. vil kalsium og magnesium bidra til ledningsevneverdien. Ved plutselig endring av ledningsevnen i en vannkilde, bør årsaken klarlegges.

Fluor
Grenseverdi: 1,5 mg/l
Undersøkelser over hele verden viser at fluor i små mengder er meget gunstig for å forhindre tannråte. Det har ikke vært påvist at fluor i små mengder har vært skadelig for helsen. I store doser kan fluor påføre tennene skade og muligens også ha visse helsemessige skadevirkninger. Selv om fluorkonsentrasjonen i vannet er stor, er vannet ikke farlig å drikke, men det bør ikke være den eneste vannkilde barn har over lengre tid. 

Aluminium
Aluminium kommer ofte fra leire. Aluminium benyttes som fellinsmiddel i vannbehandlingsanlegg. Ved problemer eller feil som kan oppstå i anleggene kan fellingsmiddelet være en aluminiumskilde. Utfelt aluminium kan gi dårlig smak og misfarging av vannet. 
Grenseverdi: 0,2 mg/l

Jern/Mangan
Jern og Mangan kan komme fra berggrunnen. Jern kan også komme fra tærede vannrør. Høyt innhold kan gi dårlig smak på vannet og Jern kan gi misfarging på klesvask og sanitærutstyr. Jern benyttes som fellingsmiddel i noen vannbehandlingsanlegg. Ved problemer eller feil som oppstår i annleggene kan fellingsmiddelet være en jernkilde. 
Tiltaksgrense: Jern: 0,2 mg/l, Mangan: 0,05 mg/l

Kun tre trinn :